Kine
Velkommen tilbake til Alveskog - Sjelens stemmer. I dag skal vi snakke om noe som kjennes både rått og viktig ut. Temaet i dag er: Når alt faller, men du står igjen.

Så hva gjør vi når det som holdt livet vårt sammen plutselig raser? Når kroppen sier stopp, relasjoner ryker, eller alt det vi identifiserte oss med plutselig ikke er der lenger? Det kan være en sånn ting som sykdom, livskriser, utbrenthet, tap, eller bare en stille indre kollaps. Og midt oppi alt dette her så står vi igjen. Kanskje litt rystet, kanskje vi er i sjokk, men vi står.

Paal
Det er noe veldig kraftfullt i det. Ikke nødvendigvis fordi det føles som en seier, men fordi det er en slags stille bekreftelse på at; “Jeg er her fortsatt.” 
Selv når alt rundt meg har falt så puster jeg, og jeg er til.

Kine
Den stillheten etter at noen faller sammen, den er ganske spesiell. For noen så kan den føles som den nesten er litt fredfull, og for andre, at man kanskje kjenner seg helt tom. Kanskje vet du ikke helt hvem du er, hva du skal gjøre, eller hvor du hører hjemme hen. Og det kan være vanskelig å sette ord på, og samtidig så er det jo utrolig ekte.

Paal
Ja, det er jo som å stå uten et kart. Du har ikke lenger noe å lene deg på, og kanskje har du ikke noe retning lenger heller. Men du står nå der uansett, og det i seg selv er jo et slags under. Noen ganger så er det jo den tomheten som gir plass til noe nytt da.

Kine
Har du opplevd noe fall i livet ditt?

Paal
Ja, det må jeg si at jeg har gjort. Og kanskje spesielt etter den hendelsen i 2017. Jeg ble jo innlagt på psykiatrisk avdeling etterpå. Det var veldig tomt innvendig etterpå. Følte meg som et skall. Det var ikke noe… man hadde ikke noen tanke om hva framtiden kunne bringe, eller det var ikke, man var heller ikke på en plass der man kanskje så for seg, eller hadde noe ønske for hva framtiden skulle bli. Man var bare, man var her og nå, sånn som man skal være, men kanskje ikke helt på rett måte.

Kine
En av de tingene som ofte skjer er jo at man mister litt av identiteten sin. At man kanskje kjenner litt på det at; “Hvem er jeg, når jeg ikke kan være for eksempel den sterke, eller den flinke, eller den som får til.” Det kan jo være ganske brutalt, men samtidig, igjen så kan det kanskje være nødvendig også.

Paal
Ja, det var jo det jeg følte på, at jeg ble identitetsløs, da. Jeg mistet liksom alt jeg var, følte jeg.

Kine
Ja, for du har jo ikke bare hatt den heller, men sånn som vi har snakket om i en tidligere episode og, så er jo du et tidligere Jehovas barn, og det har jo også vært identiteten din.

Paal
Ja, det har jo det. Ikke en identitet jeg har følt at jeg har hatt, men jeg har jo hatt den.

Kine
Det har jo på en måte vært litt det du har vært stemplet som, kanskje?

Paal
Ja, jeg synes kanskje mer det har vært andre sin identitet om meg, og ikke min følelse av identitet.

Kine
Ja, ikke sant? Men det er nå en del av historien din.

Paal
Det er det.

Kine
Og så var det som du nevnte i historien om deg selv også, så ble du plutselig metal-Paal.

Paal
Det, og dranker-Paal, eller party-Paal, eller hva man skal kalle det. Og det døde jo, for eksempel, den delen av meg, når jeg ble lagt inn og ble diagnostisert som alkoholavhengig, og slutta å drikke, så døde jo den identiteten. Og etter hvert så la jeg jo fra meg… Jeg hører fortsatt på metall, ja, men jeg la jo fra meg den identiteten, at man konstant er metall.

Kine
Litt den harde, kanskje?

Paal
Ja, og så døde jo den biten, sant? Så jeg vil jo si at jeg har opplevd det man, det vi kaller en egodød, eller en identitetsdød. Og da står man litt sånn på bar bakke og vet ikke helt; “Hvem er jeg? Hva skal jeg være i verden?” Og da er det litt av en jobb å begynne å bygge seg opp. Og det som skjedde etter det der, da var jeg jo på et punkt der jeg higet etter en ny identitet. Det var liksom; “Hva skal jeg være nå?”

Kine
Ja, ikke sant?

Paal
Og da kom jo…  jeg begynte jo å trene mye. Både styrke og løping. Og da ble det jo det, da ble jeg jo det da. Da ble det jo trenings-Paal plutselig.

Kine
Ja, ikke sant? 

Paal
Og da fikk jeg jo en identitet, og da føltes jo alt egentlig ganske greit igjen. Det er en rar ting.

Kine
Ja. Så da har du jo absolutt kjent på akkurat det med identitets-, litt sånn krise. Men det er jo litt med å få en sånn identitetskrise også, for det vil jo etter hvert begynne å spire noe nytt.

Paal
Ja.

Kine
Og kanskje ikke fordi vi presser det frem, men fordi det er plass til det som ikke fikk plass tidligere da.

Paal
Ja. Det kommer jo en, det kan jo komme en ny ting, eller nye ting, som du ikke forventer når alt er revet ned. Så det er jo nye håp, nye tanker, ny kontakt med seg selv. Man lærer nye ting om seg selv, og utvikler seg selv, og kanskje finner man noe man ikke visste at man hadde.

Kine
Ja, ikke sant?

Paal
Og det er egentlig veldig spennende.

Kine
Jeg kan jo kjenne meg veldig godt igjen i akkurat dette her. For jeg hadde jo en sånn kollaps i identitet når jeg ble syk. Og det var jo de her småtingene som holdt meg opp. Det ble jo ikke en sånn ting som, store ting som trening, for det kunne jeg jo ikke holdt på med, i og med at jeg ble syk. Men for meg så var det mer litt sånn småting som en bok, en podcast. Ja, for meg så ble det, jeg dykket litt i selvhjelpskurs og litt sånne ting. Og så ble det og samtidig veldig viktig for meg å forstå traumer. Det var viktig for meg å skjønne hva som skjedde på indre plan. Det føltes kanskje som at man måtte finne en måte å skape liv på. Jeg kan ikke si at jeg kjente på at det ble en ny begynnelse, men litt mer sånn at det våknet noe.

Paal
Ja. Det er jo veldig sånn at vi tror vi må bygge noe nytt med en gang, og det var jo der jeg var i 2018. Jeg higet etter en ny identitet. Jeg følte; “Jeg må bygge noe med en gang.” Men det viktigste er jo kanskje egentlig å stå i det tomme en stund, og la det gamle få dø helt da, før man lar noe nytt spire.

Kine
Ta litt tid.

Paal
Ja, ta litt tid.

Kine
Vi kan jo se på en sånn ting som for eksempel når det blir slutt i et forhold. Vi har jo alle på en måte kanskje litt det behovet, og kjenner litt på det at vi synes det er tøft å være alene etter et forhold, og veldig sjelden så bruker vi tid etter et forhold.

Paal
Det vanlige er vel mer at det blir et tomrom, og man prøver å fylle det så fort som mulig.

Kine
Og i en sånn situasjon og, så tenker jeg det er så viktig da å bruke tida på seg selv, bli litt kjent med seg selv på nytt igjen. Hva er jeg uten partneren min? Hva er jeg som bare meg selv? Og det tenker jeg er kjempeviktig.

Paal
Ja, det er det.

Kine
Så for deg da, hva var det første lille tegnet på at noe var i endring, til deg? La du merke til det?

Paal
Nå var jeg jo ganske ubevisst i 2017-2018. Jeg hadde jo ikke begynt å dykke noe ned i selvhjelp, og jeg visste ikke noe om sånne ting. Så jeg vet ikke om jeg var så bevisst på de tegnene da. 

Kine
Nei, men du ble jo det etterhvert.

Paal
Ja, ser dem bedre i ettertid. Men det jeg ser var jo, som jeg sa, at jeg higet veldig etter å skaffe meg en ny identitet veldig raskt.

Kine
Så et litt sånn, kanskje et vanskelig spørsmål.

Paal
Ja, det er det.

Kine
Men jeg har et til;
Hva ville du aldri ha oppdaget hvis ikke det gamle hadde falt ifra? For det er ganske stort.

Paal
Det er ganske stort.

Kine
Men kanskje en viktig ting å spørre seg selv om.

Paal
Jeg hadde jo aldri sittet her jeg sitter nå,

Kine
Nei, sant.

Paal
hvis ikke det gamle hadde falt og dødd. Uten den egodøden så hadde jeg jo ikke sittet her i dag, og opplevd det jeg gjør, og utviklet det jeg har utviklet med meg selv. Så jeg kan lett si at jeg ikke ville vært foruten det.

Kine
Nei, sant.

Paal
Jeg setter veldig stor pris på at jeg gikk gjennom det.

Kine
For det er jo noe med det, ikke sant, å kanskje se litt på; “Hvor hadde jeg vært hvis ikke alt dette hadde skjedd?” Og selvfølgelig, den kan jo kanskje høres litt urettferdig ut for den som har slitt med et stort tap, for eksempel.

Paal
Ja.

Kine
Kronisk sykdom, altså…

Paal
Men det tar ikke noe bort fra det.

Kine
Nei, men jeg tenker det er en viktig refleksjon å gjøre, da. Det å faktisk se på; “Ok, la oss si at jeg ikke hadde fått dette her, eller, hva hadde da skjedd med meg? Hadde jeg da fortsatt i det samme gamle mønstret, eller, hvor hadde det blitt av meg?”

Paal
Og det er jo det som hovedsakelig skjer hvis man ikke får denne identitetsdøden, og oppdager nye ting med seg selv og begynner å utvikle seg selv, så vil man jo gå i det samme gamle. Det vil jo ikke være noe utvikling.

Kine
Nei, det er noe med det skjønner du.

Paal
Så kanskje er den identitetsdøden veldig viktig. En refleksjon, tenker jeg.

Kine
Ja, noe å tenke på. Jeg vil nå si det at for den som lytter, kanskje tenk litt over det vi har pratet om i dag. Og hvis du står i et sånt fall nå, så vil vi jo gjerne si at du trenger ikke gjøre noe, og du trenger ikke å prestere deg ut av smerten din. Det er faktisk nok å bare stå og bare være til. Det er nok å puste, og du er absolutt ikke alene.

Paal
Det å stå igjen etter et fall er jo, det er ikke et tegn på styrke i klassisk forstand, men det er et tegn på liv og på motstandskraft, og at det fortsatt finnes noe i deg som vil være her. Så vi ser deg, og vi står sammen med deg.

Kine
Da vil jeg si tusen takk for at dere har lyttet i dag.

Paal
Som vanlig oppfordrer vi til å gå på hjemmesiden vår og gjerne høre igjennom tidligere episoder. Der er det mye fint innhold.

Kine
I hvert fall for den som er helt ny så tenker jeg det at de tidligere episodene ligger også ute, slik at det går an å høre på dem.

Paal
Og send oss meldinger, det setter vi kjempestor pris på. Tilbakemeldinger…

Kine
Ja.

I mellomtiden så vil vi bare si dere at dere må ta vare på dere selv, på den mest gode, milde måten dere kan gjøre. Og så snakkes vi snart igjen, fra oss i Alveskog - Sjelens stemmer.

Paal
Det gjør vi.

Kine
Ha det.