Alveskog - Voices of the Soul

Dansen: Møtepunktet mellom maskulinitet og femininitet

Kine og Paal Alveskog Season 1 Episode 25

I denne episoden møter vi Bjørn Bakken til en samtale om maskulinitet, femininitet og polaritet.

Hvordan påvirker disse kreftene relasjoner, nærhet og vår forståelse av oss selv? 

Sammen utforsker vi balansen, spenningen og mulighetene som oppstår i møtepunktet mellom det maskuline og det feminine.


Bok nevnt i episoden:
Brené Brown: Uperfekt - Våg å vise hvem du er
Engelsk tittel: The gifts of imperfection


Kontakt Bjørn Bakken:
Facebookgruppe Coach Bjørn Bakken
E-post: bjorn.j.bakken@gmail.com

Send us a text

Support the show

Instagram @alveskogvoicesofthesoul
TikTok @alveskogpodcast
Email: post@alveskog.com
www.alveskog.com

Music by Oleksandr Stepanov from Pixabay.

Kine

Hei og velkommen tilbake til Alveskog - Sjelens stemmer.

I dag så fortsetter vi samtalen litt med Bjørn.

Hei Bjørn!


Bjørn

Hei.


Kine

Vi skal snakke om det med maskulinitet, og femininitet for så vidt også, og polaritet.


Bjørn

Ja.


Kine

Kanskje litt om det å stå litt stødig i seg selv.


Bjørn

Ja, hvorfor ikke?
Gjerne det.


Kine

Ja.


Kine

Jeg tenker de har en sånn fin greie.

Det vi tenkte å gå litt inn på er;

Hva betyr det egentlig å være maskulin i dag?

For vi hører jo stadig om noe som heter “toxic masculinity”.


Bjørn

Ja.


Kine

Men vi snakker jo sjelden om hva maskulinitet faktisk kan være. Så i dag så fortsetter vi samtalen. Og for dere som ikke har vært med på forrige samtale, tenker jeg, gå inn å lytte. Det er litt lurt. Og så kikker vi litt på det temaet som vi snakker om nå. Vi ser litt på hvordan reaktivitet og responsivitet også henger sammen med det moderne mannsbildet, og hvordan vi alle, uansett kjønn, kan finne tilbake til det som er ekte og kraftfullt i oss selv. 


Så, Bjørn – Hva betyr maskulinitet for deg, når du kjenner etter å kanskje ikke bare tenke?


Bjørn

Det jeg forbinder med maskulinitet nå, ja. Det er en trygghet, både i seg selv, men også det å gi andre trygghet. Jeg tenker på en styrke. Gjerne fysisk styrke, og mental. En aksept for andres følelser og egne. Jeg tenker på rasjonalitet, system, evighet. Jeg har med meg en litt sånn, jeg tenkte å si opp en liste etterpå, hva som er litt sånn typisk maskulint og feminint, bare for å ha et bilde av de forskjellige energiene. Det kan vi ta etterpå.


Kine

Ja.

Hvordan kom du i kontakt med begrepet polaritet, da?


Bjørn

Ja, for dere som hørte forrige episode av “Derrik”, eller Alveskog – Sjelens stemmer, så var det på et nettkurs – Jeg kom i kontakt med andre karer fra hele verden. Og det er litteratur som ble delt med hverandre. Kurset i seg selv var jo innen taoisme og tantra. Og polaritet kommer jo fra, det kommer nok fra tantra det da, den dansen og det ideelle samspillet mellom det maskuline og det feminine. Polaritet, i kjemien også, så er det jo polaritet når molekyler skal binde seg sammen, for eksempel. Og du har batteri, pluss og minuspol. Når batteriet er tomt, så sier noen gjerne at det er tomt for strøm. Det er jo ikke tomt for strøm, vet du. Det er uendelig med strøm inne i batteriet. Det er tomt for spenning når det er tomt. Det skal jo gjerne være litt spennende i et forhold. Og for at det skal være spennende, i følge tantra, så må den ene personen være i maskulin pol, og den andre i feminin pol. Og som dere var inne på i en podcast dere hadde med det temaet her – det er ikke reservert kun til mannskjønnet det maskuline og feminin til kvinnekjønnet. Begge deler er i oss alle, i større eller mindre grad. Men det er gjerne slik at menn tenderer til å slappe av mer i maskulin, og damer slapper av mer i feminin. Men ikke nødvendigvis, naturligvis. Hvis det ikke er noe polaritet, så er det ikke noe spenning og lidenskap i forholdet, og da kan det bli et problem. Men for å se litt mer på hva energiene, som vi kommer til å snakke litt mer om nå, hva det representerer, så har jeg en flott liten liste der som jeg kan si opp. 


Dere har kanskje hørt om yang og yin, det er maskulin-feminin.
Shiva-shakti i det der tantra.
Bevissthet er det maskuline, mens energi, livskraft og kreativitet er det feminine.
Stilhet er det maskuline, bevegelse er det feminine.
Kan se for seg en elv, så er elveleie og stenene, det er det maskuline, og vannet da, det er det feminine.
Når det maskuline har retning, formål og struktur, så har det feminine flyt og relasjon.
Fjell og ørken er maskulint, ganske sånn tidløst, mens hav og regnskog er det feminine, det frodige, det er livet.

Det maskuline skaper rom, det feminine fyller rommet.

Og så har vi den der sexsymbolikken. Maskuline – penetrasjon, mens feminine – åpne, en åpning.
Du har klarhet og orden som det maskuline, mens det feminine er mer komfortabel og vil takle det uforutsigbare og emosjonelle kaos bedre.


Bare for å ha noen bilder av energiene her da, så er det mer bevegelse i det feminine, mens det maskuline er litt mer i ro, veldig kort oppsummert. 


Også er det viktig å komme på at det feminine gjerne vil teste det maskuline – ikke for å være vanskelig, men det trenger å være… det vil føle seg trygg og møtt. Gjerne emosjoner, følelser og tanker som det maskuline ikke er så komfortabel med. Og hele cluet for polariteten er hvordan det blir møtt. Og vi hadde en episode hvor vi snakket om responsivitet og reaktivitet, og der kommer jo det inn.


Paal

Ja.


Kine

Fint.


Paal

Hva la du i maskulinitet før, og hva legger du i det nå?
For du har jo hatt en reise her.


Bjørn

Ja. Før så var det nok litt sånn stereotypisk, ikonografisk. Jeg får et bilde av filmplakaten til Terminator 2 – der hadde du en maskulin robot. Kald, litt sånn flat men knallsterk, kalkulert og treffsikker, handlingskraftig – beskyttende rolle.


Nå så har jeg nok… la oss si at alt det der, da, pluss egenskapen å tune seg inn på andre eller sin partner emosjonelt. Kan ta imot partneren sin hvis hun ramler, “figuratively speaking”. Det å ha en retning i livet da, identifisert hva som skal prioriteres. 


Men ja, det tror jeg er det jeg har nå.


Paal

Vi snakket jo litt om det på den episoden vi hadde for to uker siden, om at de som er maskuline må være åpne for det feminine i seg, og andre veien.


Hva tenker du om det?


Bjørn

Det er akkurat det som er cluet for å kunne tune seg inn emosjonelt på det feminine, at man må være åpen. For det er jo det samspillet som er viktig, og da kan man ikke være hundre prosent på den ene siden, og hundre prosent på den andre, man må møtes på midten. Det er dansen som polaritet er. Og som vi var inne på, at både mann og dame har begge energier i seg.


Paal

Vi ser det jo på yin-yang-symbolet, symbolisert av den prikken med den andre energien.


Bjørn

Ja, korrekt – utfyller hverandre. Det er vel det Shiva og Shakti og, jeg tror det var sånn to deler av evigheten eller noe slikt, som ble delt i to ved skapelsen, og de søker sammen.


Kine

Hvorfor tror du det er så mange misforståelser rundt maskulinitet i dag?


Bjørn

De eneste anledningene jeg hører snakk om det så er det jo i negative sammenhenger. Det er jo to verdensledere, to supermakter i USA og Russland, for eksempel, som er veldig maskuline, veldig interessert i det man forbinder med toxic da – erobre og dominere. Skal overkjøre andre. Hvis man ikke får viljen sin så kan man bare gunne på allikevel.


Og så, ja, Andrew Tate er nå en karakter som og kjører på og mener at mannen skal dominere kvinnekjønnet, da.


Kine

Man kan jo kanskje si at dette er jo ikke noe… Ja, i dag er vi kanskje litt mer klar over det med toxic masculinity, men det er jo ikke noe nytt i at dette her har pågått over år, altså det er jo ikke noe nytt her, det er jo ikke noe nyskapende egentlig. For rollene mann-dame – det snakket vi om litt sist også – var jo veldig sånn, du gjør det, jeg gjør det. Det var ikke noe sånn, vi gjør. Det var ikke noe at du kan ta min oppgave og jeg kan ta din, det var det jo ikke snakk om før. Vi er jo på sett og vis, vil jeg tro, på vei til noe som ligner litt bedre enn hva vi har hatt. Med tanke på at vi begynner å bli klar over at styrkene til hver av kjønnene er, om ikke helt lik, om ikke 50-50, så holder vi på å gå mot en retning som er anerkjennelse av begge, både i forhold til jobb og sånne ting. Altså, 50-50 er det ikke enda i dag heller. Men vi begynner i alle fall å komme opp i prosenter. Men vi ser jo, og det snakket vi om sist og, det er jo en overflod, enda, av at damer blir karakterisert som det svake kjønn, og det maskuline skal få være det som styrer og leder.


Bjørn

Ja. Det er litt sånn kjønnsrollemønster som er tradisjonelt og slike ting. Den kjente historikeren Yuval Noah Harari har sett på det her – Hvorfor er det slik at menn opp igjennom historien har vært lederne? Det er ikke noen tydelig, åpenbar grunn til det, annet enn at det bare har blitt slik, og så har vi fortsatt med det.


Paal

Vi har jo hatt samfunn på jorda der damer har vært lederne, i oldtid.


Bjørn

Akkurat ja.


Kine

Hvordan gikk det?


Bjørn

Det gikk dritbra.


Paal

De er nå ikke her nå.

Nei, men vi har jo hatt eksempler på det. Vi har hatt eksempler på kvinnelige faraoer i Egypt. Og vi har jo kvinnelige ledere i verden i dag også. Nå skal det sies at en del av dem er ganske maskuline da.


Bjørn

Ja. Maskulin energi, kanskje, i retning å ha en struktur. Men det med å skape henger jo sammen med det feminine også. Sånn at man er jo ikke bare maskulin eller feminin, som vi var inne på.


Paal

Nei, det er sant.

Du snakket om Youngblood og de tre pilarene.

Hva var de pilarene, og hvorfor traff det deg?


Bjørn

Youngblood er da forfatteren av en bok som heter “The Masculine in Relationship”. De pilarene er jo reaktivitet og responsivitet, nummer en. Nummer to er tilretteleggsstruktur. Og det tredje er skape trygghet. Youngblood snakker om “the masculine leadership”, ikke i form av dominering og skal bestemme, men at det feminine liker å bli tatt vare på, oppvartet. Det å ta avgjørelser er maskulint. Slik at for å få en dame, som trives best i det feminine, til å “surrender”, som det heter på engelsk – hengi seg, blir det kanskje det på norsk – slappe av, så er det essensielt med de tre pillarene her, da.


Det med å skape trygghet – det kan jo være fysisk trygghet, men det kan også være økonomisk trygghet, emosjonell trygghet, det å vite at det maskuline tåler sterke følelser, for eksempel, uten å bli gjort nær av eller møtt med skuldertrekk, eller med å gå i forsvar. Slike ting. Tilrettelegg strukturer, ha en plan, en retning i livet. Ring den rørleggeren, da, i stedet for at det feminine må – den som trives best i det feminine – trenger å gjøre det, for å bruke ordet kvinnen, da. Hun kunne godt ha gjort det hun også, men… Ja, hvordan skal jeg si det her riktig da, uten å støte noen? At kan hengi seg til det feminine mer, hvis det maskuline ordner opp i slike strukturelle ting, da.


Paal

Hva skjer når vi prøver å være maskulin uten å være til stede i kroppen?


Bjørn

Ja, hva som skjer da, ja. Da blir man raskt gjennomskuet av det feminine. Jeg tror man blir oppfattet som fake, og at man ikke… består ikke testen som det feminine krever. Jeg ser det nikkes og smiles. Hadde dere noe innspill der, kanskje?


Paal

Nei, det bare høres veldig riktig ut. 


Bjørn

Ja, det resonerer?


Paal

Det resonerer.


Bjørn

Som vi var inne på i forrige episode, at det å være maskulin fra nakken og opp, eller være til stede i livet generelt fra nakken og opp. Kommer ikke så langt med det. Man må føle det og være det – og være i det. Det var forresten en veldig ålreit episode dere hadde om maskulinitet og feminitet. Det var en veldig fin inngang til det jeg har med meg her.


Paal

Det var litt poenget med episoden.


Bjørn

Ja, ikke sant.


Kine

De henger litt sånn sammen de, så der er og et tips til lytterne, at har du kommet inn nå, så har du gått litt glipp av ting. Det er lurt å få med seg. Det har en sånn fin rød tråd.

Jeg vet ikke jeg, den her er kanskje litt vanskelig, men har du tenkt noe over hvordan vi kan bygge trygghet og struktur uten å bli kontrollerende? Fordi nå snakker vi jo litt om denne toxic masculinityen også.


Bjørn

Ja, trygghet og struktur, ja. Det skaper du jo ikke med å være erobrende og dominerende. Struktur kan du kanskje få hvis du hamrer gjennom noe, men ikke trygghet.


Kine

Jeg skulle til å si det, fordi det er litt slik at hvis vi ser utover i dag, på hvordan ting blir gjennomført av det maskuline, så kan vi se tegn til tvang.


Bjørn

Tving, tvang, tvung.


Kine

Og det er jo kanskje noen som sitter her ute og, som har vært borti menn som har vært kontrollerende, og har kjent på det – hvordan det føles på kroppen. Og så tenker jeg… Eller kanskje har opplevd den toxic masculinityen. Og da blir jeg litt sånn, jeg har jo opplevd det selv og vet hvordan det kjennes på kroppen, og det å da klare å stole på det maskuline etterpå er faktisk utrolig vanskelig. Fordi jeg tror vi… For de som har sittet i en slik situasjon, så kan vi fort se på det at, hvis det maskuline da blir, vil ha litt sånn struktur, eller vil ha litt rammer, så kan vi få litt panikk fordi at det minner oss om at;

“Ok, men nå tar du over livet mitt”,

eller “Nå tar du over den her…”


Bjørn

Det er det femininene som snakker nå, ikke sant?


Kine

Det er det femininene som snakker, ja. 

Ja, for da er det litt sånn;
Hvordan kan man da bygge den tryggheten og strukturen uten at man faller over i kontrollerende?


Bjørn

Nettopp.

Jeg har ikke et sånt svar på fem ord.


Kine

Nei.


Bjørn

Men det jeg kom til å tenke på var jo at det behovet for å være kontrollerende, hvor kommer nå det fra?

Det maskuline søker trygghet i kontroll, eller en tydelig struktur, en orden. Og da er det en usikkerhet der, som gjør at det faller over til å bli så rigid. Det maskuline må være rigid, i tilfellet som du nevner, for å føle seg trygg. Da kommer man inn på de toxice delen av maskulinitet. Da blir det ikke lenger noen polaritet, da er det ikke noe dans.


Kine

Nei, absolutt ikke.


Bjørn

Da blir det jo overkjøring, det vi ikke ønsker å ha i dagens episode.


Paal

Kan man kanskje si – vær maskulin med hjertet?


Bjørn

Drikker litt vann jeg.

Maskulin med hjerte, ja. Ja, for da har du det stereotypiske med maskuline pluss riktig dose feminin. 

Så, det er en sånn, jeg har en sånn Pinterest-app der det kom opp bilde av en samurai med kloke ord på. Der står det, det var en jeg bet meg merke i, der stod det;

Hvis du er responsiv er det du som har kontrollen. Hvis du er reaktiv er det andre som har kontrollen over deg.

Så det jeg skal frem til her er at man må være en sånn kriger i verdiene sine, liker jeg å tenke. At man skal være ruthless overfor familien og ta vare på dem rundt seg, samtidig som man er snill og har kontroll. Men du skal ikke fucke med andre. Du skal være grei og god, men samtidig sterk og prioritere det som er viktig for deg.


Kine

Den svarte egentlig ganske godt på det spørsmålet, synes jeg, i forhold til det å bygge trygghet og struktur.


Bjørn

Ja, warrior mindset med hjertet, og utrolig mye godhet da.


Paal

Hvordan møter du dine egne usikkerheter i møte med polaritet?


Bjørn

Møte med mine egne usikkerheter, ja. Vi var jo litt inne på det i en tidligere utgave av denne podden. Jeg innser at jeg er feilbarlig, jeg er ikke utlært på det her. Jeg er evig student. Jeg må jo ta i meg selv når jeg går på trynet, i stedet for å grave meg ned og høre på styggen på ryggen. Og prøve på nytt. Si unnskyld. Jeg er snar til å si unnskyld skulle jeg bli for reaktiv til noen, for eksempel. Men det å ta seg tid til å kjenne etter hva det er jeg faktisk føler inne i meg nå, er jo essensielt da. Men det å skape trygghet for andre, som jeg var litt inne på. Du må først og fremst tåle dine egne følelser, men også tåle andre sine. Og tåle hele partneren sin. Ikke bare de gode sidene, men at partneren kan være seg selv sammen med deg. Da kan man kanskje føle at man er trygg. Eller hva, folkens?


Paal

Da er vi jo inne på det med sårbarhet og de maskene som vi snakket om i en tidligere episode.


Bjørn

Ja, ikke stenge ut en del av seg selv, men akseptere at ting er i ubalanse inni seg, og bygge videre på det.

Jeg føler at jeg babler litt, jeg. Må bare tune meg inn på sporet hvis det blir at jeg roter meg bort.


Paal

Ja, nei, men det… Alt er interessant, så det er bare å snakke.


Bjørn

Må drikke litt.


Paal

Ja, det må til det.

Du snakker om det å være evig student, og at man aldri blir utlært. 

Hva betyr det for deg å være en evig student i de temaene vi snakker om?


Bjørn

Ja, med å si det høyt, det er jo for å bevisstgjøre meg selv på at jeg må ikke slappe av i fullkommenhet her, og tro at jeg er utlært. Jeg oppdager at jeg har bestandig et nytt nivå å stige opp til. Noe jeg har lært før som jeg, på en måte, glemmer litt, går på trynet, og så oppdage noe nytt rundt det punktet, som gjør at det sitter bedre til neste gang, hvis det gir mening.


Paal

Så det er ikke slik at du leser en selvhjelpsbok, og så kan du det?


Bjørn

Nei. Jeg bruker det som oppslagsverk, de bøkene jeg har. Jeg leser dem på nytt og på nytt, og kapitlet der, hva var det det var? Og nå kjente jeg at jeg ikke skjønte helt hvordan jeg skulle takle den situasjonen på jobben, eller en opphetet diskusjon med noen jeg er glad i. Da må jeg gå tilbake til at;

“Ja, ok, jeg feilet litt der.”
“Slik var det man skulle gjøre det,ja.”


Kine

Det der tror jeg er litt sånn jevnt på alle steg som man tar. Når man skal begynne å ta seg selv på alvor, så tror jeg det er litt sånn at man er litt prøv og feil. For det er ikke sånn at;

“Ok, nå har du lest en selvhjelpsbok, og så er alt i orden.”

Det er faktisk litt slik at når du kommer i settingen, det er da du faktisk får testet deg. Når du kommer i en situasjon, og du kjenner det at;

“Å, nå blir jeg trigget.”

Det er da man kan kjenne på det at det man leste i boka, det har man kanskje bare 10% av med seg, fordi at reaksjonen på innsiden er så stor.


Bjørn

Ja, og det gjerne de som står nærmest, altså i intim relasjon, som er flinkest til å trigge deg. Å være en munk i en hule i Tibet, da er det lett å være responsiv til tilværelsen, tenker jeg. Men i Alveskogs hjem er det kanskje ikke bestandig like lett.


Kine

Nei.


Paal

Nei, det var som vi sa i en episode her, at et forhold vil alltid vise deg hva du trenger å jobbe med.


Bjørn

Ja, hvis man er villig til å lytte.


Paal

Ja, absolutt.


Bjørn

Åpen. 

Ja, det er sant det. Livet er den beste coachen.


Paal

Hva tenker du om sårbarhet som en del av det å være maskulin?


Bjørn

Ja, sårbarhet som en del av det å være maskulin, ja. 

Jeg mener at det er maskulint å gi den trygghet, hvis det maskuline vet hva de driver med. At, hvis en skal ha overload på struktur som kan slå over til rigiditet, at en er i stand til å se innover; Hva skjer med andre når man gjør som man gjør? Så det er essensielt. Det er det nye masculine paradigm, vet du, å være emosjonelt påkoblet, å ta hensyn, som jeg var inne på, tilrettelegge for det feminine, men ikke dominere det feminine. Det er fullt i stand til å ta avgjørelser selv. Men det å… Ja, som jeg var inne på da, polariteten, den dansen, balansen i energien da. Hvis det ga mening.


Kine

Ja, det gjorde det faktisk det. Vi har jo kjent litt på slike ting vi og, det med å vise sårbarhet når man er påkoblet. Det er faktisk en veldig fin ting, og det skaper en helt annen kjemi i parforholdet. Ja, altså, det er som om det er noe som vekkes, hvis man – forutsatt at begge to har tatt seg selv på alvor. For det er litt med det også, at vi damer også kan fort få litt;

“Å, nå er du sårbar.”

“Å nei, det takler ikke jeg.”

Og da kan det bli omvendt igjen, at man kanskje ser på det maskuline som svakt. Så det er litt sånn evig rundans, at begge to faktisk må ta seg selv på alvor, skal det være rom for den sårbarheten og strukturen og alt egentlig, i den her dansen. Så er det ikke en enmannsjobb. Det synes ikke jeg, da, sånn fra et kvinnelig perspektiv. Så synes jeg det at damer, vi har også en jobb å gjøre. Det er ikke sånn at vi kan sette oss ned og si;

“Ja, men jeg er den følsomme, og derfor så takler jeg alt.”

For vi har også triggere. Vi har også ting. Det har vi. Og jeg tror nok det at vi og møter en del av det i forhold. Men på en litt annen måte. Vi går litt mer innover og blir litt mer i en tenkende modus. Og gjør ikke vi den jobben som skjer i den tankemodusen, så kan vi komme ut og si;

“Du er svak, for nå er du sårbar, det takler ikke jeg.”

Vi sier det ikke høyt at vi ikke takler det, nei, for det hadde vi aldri kommet til å innrømme. Men…


Bjørn

Eller si nei som om at det var enig;

“Nei, det her var ingenting.”
“Aldri opplevd.”


Kine

Nei, og det handler jo om egen prosess;

“Hvor er jeg?”,

og;

“Jeg takler ikke deg i den tilstand du er i, fordi at jeg er i den tilstand jeg er i.”

Men det vil jeg jo aldri innrømme at jeg er. Litt sånn, ta seg selv på alvor. Det gjelder begge veiene i et parforhold, synes jeg da. Skal det være plass til sårbarhet og det gode det maskuline kan gi for oss damer, så er det litt sånn at vi damer må og gjøre en jobb.


Bjørn

Ja, når du sa alt det der så fikk jeg et sånt bilde i hodet mitt på at det maskuline skal være stødig, det fjellet, sant, den ørkenen. Når det maskuline er sårbart og viser frem at røttene på det solide treet kanskje ikke er så solid som det feminine trodde. At den dynamikken mellom det maskuline og det feminine blir forsterket, for da vet det feminine hvor det skal trå til. Fordi røtten er ikke så sterke der, men da kan man støtte hverandre.


Paal

En av de tingene jeg har tenkt på er det at selv om det maskuline skal være stødig og klare å ta avgjørelser og alt det her, så må ikke det gå på den bekostningen av at man undertrykker ting for å være stødig, for da er du på en farlig plass.


Bjørn

Nei, da dekomponerer du hele polariteten. Når man skal gjemme at de røttene på det treet ikke er så stødige allikevel, hvis det skal gjemmes, da faller begge to.


Paal

Viktig.


Kine

Kan du si litt om hvordan du ser på de her temaene når du har klienter?
Hva søker de etter?


Bjørn

Ja, det går jo ikke… Vi snakker lite om feminin-maskulin og polaritet slik sett, men det de søker etter er jo struktur og en plan og en mening. Mange føler nok at de kanskje er litt på autopilot, trekker til kortvarige dopaminbooster, og vil ha noe å se frem til lenger fram i løypa. Så ja, først og fremst struktur da, for å relatere til det vi snakker om nå da.


Kine

Ja, jeg skulle da si det, ja. For det sier jo litt kanskje om hva man som grunnpillar har behov for. Og det er struktur, det er trygghet, at man vet. Og kanskje litt… Jeg tror kanskje vi mennesker har blitt litt sånn, vi søker å vite at det som kommer er noe bra, på en måte, og at det er strukturert, at det er en form for trygghetssøking.


Bjørn

Ja. Og en ting som jeg jobber ganske mye med som coach, er jo det å skape vaner. Enkle, alt for enkle vaner i starten kanskje, men da er de “doable”, og så kan man bygge på dem etter hvert. Så struktur i den form. Man skal ikke koble av følelsene, naturligvis, men man må ha et push for å komme ut av den nummenhetstilstanden man kan komme inn i hvis man ikke har så mye, hvis man kjeder seg lett og føler at hverdagen blir et ork. Små steg, overkommelige steg.


Paal

Hva er det som er viktig for deg som coach?
Hva er det du vil skape rom for i samtalen med klienter?


Bjørn

Jeg vil skape rom for dem, rett og slett. Kanskje de ikke har noe typisk forum der de har vært i sentrum. Det er ikke alle som setter seg ned og snakker sammen slik som dere gjør i podcasten, tror jeg ikke. 

“Hva er viktig for deg her og nå?”

“Hvordan føles det å være deg?”


Paal

Og det er viktige spørsmål.


Bjørn

Ja. 

“Hvordan føles det å være deg?”

“Hvordan skulle du ønske det skulle i så fall være?”

Ga det setningen mening?

“Hvordan skulle de i så fall ønske at det var?”

Også første intro-time så setter vi en slags retning da, hvor vi skal hen. Så kanskje vi bytter litt, kanskje vi justerer det etter hvert. Men at vi begynner å identifisere hva som kanskje trengs, da. Noen ganger kan det være veldig lett å se hva som trengs, andre ganger trenger vi litt lengre tid. 


Vi var jo inne på det der med sårbarhet, og det er til en viss grad skummelt for meg å sitte her å være åpen og fortelle om hvilke utfordringer jeg har når det kommer til det temaet her, og. Spesielt i forrige episode da vi snakket om reaktivitet og responsivitet, det å utenfor komfortsonen. Da hadde det jo vært mer behagelig for meg å bare sitere det som andre har skrevet om temaet, men jeg håper at det kan være lettere for lyttere å relatere til og da når man er åpen selv, at det faktisk er noen som har opplevd lignende.


Paal

Ja, og erfaringsmessig så er det jo kun positive tilbakemeldinger som kommer etter man har vært åpen.


Bjørn

Ja...


Paal

I hvert fall 99 prosent.


Kine

Jeg tror det er mange som sitter der ute som kanskje trenger noe å relatere til, jeg. For vi som mennesker vil ikke ha en følelse av at vi er alene. Og det å da høre noen som forteller historien sin åpent og sårbart, det gir litt gjenklang. Altså det blir litt sånn;

“Oi, ja men jeg er ikke alene, nei.”

“Ok, det er flere som tenker sånn som meg, eller har vurdert likens som meg, eller reagerer likens som meg.”

“Ok, så det trenger ikke være noe galt med meg, det er rett og slett bare en del av prosessen”


Bjørn

Ja, at det er en universell greie, ikke en enestående for deg.


Kine

Ja. Fint.


Paal

Ja, jeg tenker mye av det kan være universelt, men jeg tror også veldig mye av det er kulturelt. Det handler om: Hva er vanlig? Hvordan er det vanlig å reagere? Hva ble du lært da du var liten om hvordan du skal reagere?

Og det vi lærte som små, det er sannhet. I alle fall så synes hodet og kroppen det, at det er sannhet. Og det er vanskelig å ta bort en sannhet, eller å lære kroppen at;

“Det er ikke sant, det er ikke slik.”


Bjørn

Det er egoet som har ordnet en sannhet.


Paal

Ja. Og den største frykten som egoet har, det er å dø. Det gjør alt det kan for å ikke dø. 


Bjørn

Ja, det stritter imot.

Det å avlære seg reaktivitet, som vi snakket om, det kan være ganske vanskelig.


Paal

Det er hard jobbing.


Bjørn

Det er hard jobbing. Men det er verdt det da, når man ser fremskritt og ting funker. Det er ikke bare en måte å gjøre ting på.


Paal

Hvordan oppleves det for deg å være åpen i en rolle der mange forventer styrke?


Bjørn

Ja, det jeg nå ser på som en styrke da, og som jeg forfekter i mitt virke som coach er at det er i sårbarhet at det finnes vekst. Det må begynne en plass. For å gjøre om på de sannheter som egoet har dannet så må man skrelle noen lag av denne løken som har omsluttet egoet. Og det er vondt. Og når man kutter løk, begynner tårene å rinne noen gang. Jeg liker å kutte løk i slalombriller, forresten.


Paal

Ja.


Bjørn

Sidespor, men... Ja, de indre barna som vi snakket om, det har ordnet seg noen sannheter om verden, som det ikke skulle ha trengt å gjøre, ut ifra modenheten sin. Så det er så kjipt, for å bruke det ordet, at de blir sittende så lenge, de sannhetene, og det er så vanskelig å gjøre om på dem, til og med i voksen alder. Hver en rose eller plante som skal vokse seg stor og fin er sårbar i starten – må bare gis næring og støtte, og må bygges opp.


Paal

Må ha riktige forhold.


Bjørn

Hele livsløpet. Så det må jobbes med kontinuerlig.


Paal

Jeg har jo lyst til å nevne – mye av det vi snakker om her er jo ting vi har snakket om før, som sårbarhet og at det er en styrke, det har vi jo hatt en egen episode om. Så jeg kan ikke komme unna Brené Brown og hennes bok om sårbarhet. Det er en bok alle burde lese.


Bjørn

Den har du snakket om, ja.


Paal

Den har har jeg snakket om, og navnet på boka er helt bort for meg. Men det kan vi skrive opp i beskrivelsen på episoden.


(Brené Brown: Uperfekt - Våg å vise hvem du er.
Engelsk tittel: The gifts of imperfection.)


Bjørn

Yes.


Paal

Og den andre tingen er jo noe som er meget essensielt i coaching, og det er jo limiting beliefs, eller begrensende overbevisninger – sannheter man har enten laget seg eller fått plantet, som styrer deg, men som ikke nødvendigvis er sann.


Bjørn

Nettopp.


Paal

Så det er viktige ting, altså, og dype ting, det er ting som sitter veldig, veldig dypt.


Bjørn

Ja, så nå, litt for å oppsummere så må man, for å få en god polaritet så må både det maskuline og det feminine identifisere sine ego og sin rolle, og tørre å vise frem hele seg. Hvis ikke så blir det en dårlig dans.


Paal

Det blir det.

Og som vi ser på yin-yang-symbolet så blir det en perfekt sirkel til slutt.


Bjørn

Perfekt forening, ja.


Kine

Det synes jeg var en fin avsluttende greie, faktisk. Nå skulle jeg til å stille et siste spørsmål, men så gikk du meg i forkjøpet. Jeg tenkte å spørre hva du gir videre til menn og kvinner som kjenner seg igjen i denne tematikken, og så sier du at;

“Ja, men hallo, dere må ta dere selv på alvor.”

Det er egentlig kjempeflott.

Som sagt, vi bærer jo begge deler. Altså, vi har jo en del av dette her i oss, og det er kanskje derfor enkelte damer eller menn kan kjenne igjen at jeg har ganske mye sårbarhet. Eller jeg kan kjenne at jeg er veldig maskulin, selv om jeg er dame. Men det handler litt om denne fine balansen. Finn balansen på de her to tingene i deg selv. Og sånn i møte med partner eller andre, så kan du stå støtt i deg selv. Og det tror jeg vi får en mye mer fin dynamikk på, både i parforhold og når du møter andre mennesker ut der. Jeg tror det blir en sånn fin, jo støttere du står i deg selv, jo mer vil vedkommende kjenne at da kan jeg stå støtt i meg også. Det er ingen som går og tviler på eller lurer på hvor er du i forhold til hvor jeg er.


Bjørn

Du vet at partneren tåler deg. Hele deg.


Paal

Kjempebra.


Kine

Da tror jeg vi avslutter episoden for i dag. Jeg tror vi skal legge ut informasjon til deg, Bjørn, i forhold til hvor folk kan kontakte deg, hvis de kjenner på at; Han der vil jeg snakke mer med.


Paal

Det gjør vi.

Og du nevnte også at du hadde noen ledige slots.


Bjørn

Ledige slots!


Paal

Ja. Så her er det mulighet...


Bjørn

I hvert fall en. Jo, jeg skal ha... Ja, i flertall og ja tenker jeg vi skal få til.


Paal

Her er det mulighet til å få coaching hvis man vil det.


Bjørn

Ja. Ta kontakt.


Paal

Vi legger ut kontaktinfoen din.


Bjørn

Yes.


Kine

Da kikker vi litt på en sånn, tar vi en litt sånn oppsummering. Det er jo det at maskulinitet faktisk, det er jo ikke noe fasit på det. Det er jo en utforskning. I dag så har vi da hatt med oss Bjørn, vi hadde han med oss i forrige episode også. Og du har vært veldig ærlig i forhold til det, hva det betyr å stå stødig, og møte seg selv og andre med tilstedeværelse, synes jeg. Så det har vært en sånn fin greie. Du synes det var litt skummelt når du kom inn hos oss, men...


Bjørn

Ja, jeg sa det. Det er jo ikke... Ja, det er ikke noe jeg har snakket om så mange ganger. Og nå snakker jeg om det på internett, og alt er sant på internett så...


Kine

Jeg tenker da til deg som lytter også, så kan det jo være at du kjenner at dette her, det er jo meg. Eller dette her kjenner jeg meg igjen i. Og det tenker jeg at da kan det vel bety at du er på vei. Da har det jo startet noen prosesser i deg, og det er flott. Det kan være jæklig skummelt. Men det er den beste investeringen du gjør.


Paal

Og tar man da seg selv på alvor, og kanskje har man og en partner som tar seg selv på alvor, da blir det magi.


Kine

Det blir det.


Bjørn

Hell yeah!

Amen!


Kine

Da sier vi takk for oss,


Paal

Det gjør vi.


Kine

til vi snakkes neste gang.


Paal

Og takk for at du kom, Bjørn, igjen.


Bjørn

Tusen takk for at jeg fikk komme. Trivelig.


Paal

Veldig trivelig.


Kine

Ja. Da sier vi takk for oss.


Paal

Takk for oss.


Alle

Hadet.


People on this episode