Kine
Hei og velkommen tilbake til Alveskog – Sjelens stemmer.

Her deler vi historier fra livet, med håp om at du som lytter skal kjenne deg litt mindre alene. I dag vil vi snakke om noe som mange av oss opplever, men som det sjelden snakkes høyt om. Det er øyeblikkene når fortiden banker på. Når en lukt eller en lyd, et blikk eller en setning plutselig åpner gamle rom i oss, og følelsen blir større enn situasjonen vi egentlig står i.

Paal
Det kan være forvirrende, sårt og noen ganger kanskje skamfullt, men kanskje kan disse øyeblikkene også være invitasjoner til å forstå mer, til å hele mer og til å finne nye sider av oss selv.

Kine
Så da, la oss gå inn i det sammen, for det er jo noe vi tror på – at vi er bedre sammen.

Hei, Paal!

Paal
Hei!

Kine
Spennende tema!

Paal
Ja, det er litt spennende, og vi går jo rett på et ord her som vi har brukt i ganske mange episoder. Trigger.

Kine
Trigger, ja.

Paal
Hva betyr det ordet for deg?

Kine
En trigger for meg kan være litt forskjellig. Man kan ha kroppslige triggere. Hvis man har opplevd ting i barndommen eller i voksen alder, kan du ha en trigger som er veldig fysisk. Men så kan vi også ha triggere som er psykiske. Jeg har litt begge deler, og man lærer seg å leve med det.

Paal
Eller gjøre noe med det.

Kine
Eller gjøre noe med det.

Paal
Det er mulig.

Kine
Ja, absolutt mulig.

Paal
Det er viktig å huske.

Kine
En trigger er noe som påvirker oss i en sånn grad at det hindrer oss i noe.

Paal
Hindrer dagliglivet, kanskje?

Kine
Det kan det være, ja.

Paal
Det er jo det medisinen sier – at ting er ikke et problem før det hindrer det daglige.

Kine
Men selvfølgelig kan du ha triggere som ikke påvirker deg så hardt.

Paal
Du kan ha positive triggere også.

Kine
Ja, absolutt. Men nå tenker jeg at vi skulle snakke mer om triggerne som ligger i oss fra før, og hvordan de påvirker oss i hverdagen.

Paal
Og da blir det naturligvis negative triggere vi snakker om, for de positive hindrer oss jo ikke.

Kine
Det er et fint tema, fordi jeg tror mange har triggere.

Paal
Jeg tror alle har triggere.

Kine
Og jeg tror noen vil få triggere i løpet av livet. Så det er et litt skummelt tema, fordi det berører noe i oss.

Paal
Det gjør det.

Kine
Hva med deg da, Paal? Kan du forklare ordet trigger?

Paal
Nei, jeg blir jo litt teknisk her. Men det er en situasjon, som du sa innledningsvis – lukt, lyd, ord eller stemninger, måter ting blir sagt på – som trigger en negativ reaksjon i oss, fordi det underbevisst minner oss om noe som har skjedd før. Dermed blir man tatt direkte tilbake dit og havner i den reaksjonen.

Kine
Derfor er det så viktig å prate om dette. For vi vil som oftest ha noen triggere, og det kan være ting folk ikke er klar over.

Paal
Veldig viktig. Man trenger ikke en gang å være klar over det selv – man blir trigget og reagerer bare. Det kommer litt tilbake på det vi snakket om i de to forrige episodene. Reaksjon. Reaktivitet.

Kine
Kan du huske et øyeblikk der noe lite plutselig trigget noe veldig stort i deg?

Paal
Nei, jeg kan ikke huske det. Jeg vet det har skjedd, men jeg klarer ikke å hente frem noe nå.

Kine
Da kan jo jeg begynne litt, kanskje.

Paal
Det kan du, for du er god på å huske sånt.

Kine
Ja, jeg har mange øyeblikk, men jeg tror ikke jeg skal gå så mye inn på dem. Det som har vært for meg er små ting som lukt, eller måten enkelte ord blir sagt på, som kan sette meg tilbake i en setting der jeg ikke følte meg trygg. Og det trenger ikke å være behagelig. En av de tingene jeg har opplevd, var faktisk en kjærlig berøring. En person, av omtanke, kom og la hånden på meg. Men i det øyeblikket trigget det et traume som gjorde at jeg frøs helt til. Jeg ble stiv i kroppen. Vedkommende skjønte ingenting – hvorfor jeg reagerte sånn.

Paal
Det er jo vanskelig for folk rundt å forstå triggerne til andre. Spesielt de små tingene.

Kine
Vi tenker ofte at alt vi gjør er godt ment, men for en person som har triggere, kanskje fra en vond barndom eller ungdomstid, så er det ikke alltid sånn. Vi kan jo se på store ulykker også. En liten detalj kan trigge hele traumet. Og det er jo ikke gjort vondt. Det er det som er så trist – at vi kan møte mennesker som har triggere, der vi tror vi er snille, men så kommer en trigger på grunn av et lite feil ord. Og det er jo ikke nødvendigvis noe galt vi har gjort.

Paal
Nei, det er viktig å huske. Det er gjort i beste hensikt.

Kine
Men det er fort gjort å trigge sånne ting.

Paal
Når en trigger dukker opp, hva er det første som skjer i kroppen din?

Kine
For meg blir jeg veldig var på lyd. Det kommer litt an på hvordan det trigger. Er det en fysisk berøring, blir jeg stiv. Ellers kan jeg bli veldig opptatt av ting rundt meg, var på høye lyder. Jeg blir opptatt av om jeg er trygg i situasjonen. Jeg kan bli flakkende i blikket. Hvis jeg går langt inn i traumet eller triggeren, kan jeg ende opp med å forlate plassen fordi det blir for uutholdelig. Vi reagerer forskjellig, men en standard er lukt og syn – vi blir veldig var på omgivelsene. Det kan kjennes som nervøsitet, men det er mer den vi snakket om tidligere – fight-flight. Skal man stå i situasjonen og kjempe, eller flykte? Det er typisk ved traumer og triggere. Dette er vanskelig, fordi det handler om å romme fortiden når den banker på. Det er vanskelig, særlig hvis man ikke har jobbet med den. Og det er nok en grunn til at dette temaet er så aktuelt nå, fordi vi har snakket om traumer i tidligere episoder.

Paal
Ja.

Kine
Og hvor viktig det har vært å jobbe med dem. Men så har vi triggerne som kommer og går gjennom livet. Så dette var egentlig et fint tema å ta opp.

Paal
Ja, det bygger jo på alt vi har hatt opp gjennom. Mange ord og uttrykk går igjen i episodene, og da er det greit å plukke ut noen og dykke dypere i dem.

Kine
Et spørsmål vi har her er: Hvilken følelse er vanskeligst å romme når fortiden banker på? Har du innspill, Paal?

Paal
Det vil være individuelt, men jeg tenker kanskje følelser som å bli såret, sveket, sinne. Det kan være vanskelig hvis det dukker opp igjen.

Kine
Det kan jo være med trigger også. Har man ikke jobbet med traumer, vil du få den reaksjonen som ligger mest naturlig. Og å romme dem når man blir trigget på de tingene kan være kjempevanskelig.

Paal
Ja, absolutt.

Kine
Og det trenger ikke være et alvorlig traume heller. For eksempel dødsfall, som jo er vanlig å oppleve i løpet av et liv. Det kan bli en trigger. Jeg har et dødsfall som for meg var vanskelig. Jeg forstod hvorfor – det handlet om alderdom og Alzheimer – men han betydde så mye for meg. Han var syk lenge og fikk en fin avslutning, så det var ikke vondt på den måten. Men han brukte en spesiell krem som luktet veldig sterkt. Den har jeg kjent igjen i ettertid, og da kjenner jeg sorgen. Jeg har gått forbi noen som har brukt den kremen og kjent det stikke. Jeg vet jo at vedkommende er borte, men lukten trigget sorgen så sterkt.

Paal
Mye av dette minner om NLP, Neuro Linguistic Programming, i coaching. Ting vi opplever gjentatte ganger i visse situasjoner blir programmert i underbevisstheten og tar oss tilbake til følelsen. Men man kan også programmere seg selv positivt med det systemet. Et eksempel er kondolanser i begravelser. Mange gir en klem og klapper på ryggen. Når det skjer gjentatte ganger på kort tid, setter kroppen det som et mønster. Neste gang en kompis klemmer deg og klapper på ryggen, kan følelsen blomstre opp igjen.

Kine
Så det blir en trigger.

Paal
Ja.

Kine
Sånne ting tenker man kanskje ikke over.

Paal
Nei, men det skjer. Jeg husker første gangen jeg hørte det, så tenkte jeg: Oi, ja, det stemmer jo.

Kine
Det er jo en situasjon der folk bare vil vise omsorg. Og la oss si at 20–30 stykker gjør det samme.

Paal
Ikke sant.

Kine
Da sitter man der etterpå og skjønner ikke hvorfor man ikke takler klemmen og klappen på ryggen.

Paal
Riktig. Og jeg tror mange triggere fungerer på samme måte.

Kine
Det kan godt være. Og jo mer vi har opplevd som ligner, jo flere faktorer kan trigge oss.

Paal
Jo mer som setter seg i kroppen og underbevisstheten, jo flere baner får du i hjernen som forsterker det. Gjentakelse gjør at det sitter bedre – på godt og vondt.

Kine
Vi skal inn på skam, skyld og misforståelse. Spørsmålet er: Hva har vært mest sårbart – selve minnet, eller følelsen av å overreagere?

Paal
Jeg tror mange ikke vet at de overreagerer, fordi de ikke er bevisste. De vet ikke hva som skjer. 99 prosent av folk lever reaktivt uten å vite om noe annet. Da føler de ikke at de overreagerer, men at reaksjonen er berettiget.

Kine
Det er kanskje et vanskelig spørsmål, for når man blir reaktivert kan minnet kjennes så sterkt at det virker som om det nettopp har skjedd.

Paal
Andre ganger husker du ikke minnet, men følelsen kommer.

Kine
Så kanskje det er vanskelig å svare på.

Paal
Ja, men det er spennende å snakke om, fordi det gjør oss mer bevisste på hvordan ting fungerer. Har du opplevd at noen misforstod deg i en trigger, og hva gjorde det med deg?

Kine
Ja, det har jeg. Vi var inne på det i sted. Vedkommende trodde det var en god omtanke, men jeg ble mye mer trigget enn han kunne ane. Jeg tror heller ikke det var godt for ham, for han så hvor stor reaksjon jeg fikk. Jeg var panisk, rett og slett. Jeg hadde ikke oversikt over noe annet enn at jeg var fanget i traumet. Og det traumet var ikke bearbeidet i det hele tatt. Det er noe som fortsatt kan trigge meg i dag. Jeg har ikke så sterke tilbakefall lenger, men jeg kan si til folk: Akkurat nå er jeg trigget, så jeg trenger å være i fred. Eller, som du vet, Paal – jeg kan bli trigget av ting som egentlig er godt ment. Men fordi det handler om meg og min kropp, blir det vanskelig. Vi har jo laget en avtale om at hvis jeg er i en sånn tilstand, skal jeg si ifra, så du ikke kommer brått på meg. Det går ikke alltid, men det hjelper å være bevisst.

Paal
Hva har hjulpet deg med å se at en trigger ikke betyr at du er svak, men at du bærer en historie?

Kine
Den synes jeg er litt vanskelig, fordi jeg har innimellom tenkt at det å bli trigget er en svakhet. Så jeg synes det er litt vanskelig, fordi det minner meg om at jeg ikke er helt ferdig med den delen av historien. Hva har hjulpet meg? Jo mer jeg har jobbet med det, og jo mer jeg klarer å støtte meg selv når jeg blir trigget, jo mer ser jeg at det faktisk er en styrke. Jeg må minne meg på at jeg er menneskelig, som alle andre, og jeg har triggere fortsatt i dag, selv om jeg har jobbet mye med meg selv. Jeg har sterke triggere. Når de kommer, må jeg minne meg selv på at det er en styrke å klare å stå i det og jobbe meg gjennom det. Og det må være godt nok.

Paal
Så det handler egentlig om å jobbe med det. Å jobbe med seg selv.

Kine
Ja. Å minne seg selv på å være god med seg selv når det skjer. Noen triggere trenger man profesjonell hjelp med, men jeg må daglig minne meg selv på at dette bare er en historie. Det definerer meg ikke, men det er en del av meg.

Paal
Kan du huske et øyeblikk der en trigger ble et vendepunkt? Der du oppdaget noe nytt i deg selv?

Kine
Et øyeblikk, ja … Nei, jeg kommer ikke på noe konkret. Men jeg oppdager noe nytt hver gang. Den ene tingen er styrke. En drivkraft til å ha det bedre, og til å finne ut hvordan jeg kan gå videre og ta med historien uten å bære alle sårene.

Paal
Ofte er det gradvis. Jeg vil ikke si jeg har hatt noen store vendepunkt. Det er små steg, baby steps.

Kine
Ja. Det viktige er å integrere det, uten å la det bli en byrde. Jeg har sett at jeg er mer i traumene mine nå, mer i triggerne mine. Det gjør at jeg kan fortelle historien min og være åpen om det. Men det har tatt tid. Vi har snakket før om hvor viktig det er å eie historien sin. Den er min. Ingen andre eier den. På godt og vondt. Små, men viktige steg på veien til å hele gamle sår handler om å ta seg selv tilbake. Når man har traumer og triggere, har man gitt fra seg noe av sin egen verdi, kraft eller person. Det gjelder ikke alt – for eksempel dødsfall – men ellers må man stå i det og eie det.

Paal
For meg har bevissthet vært det viktigste steget. Å bli bevisst på hva som faktisk trigger og hva som er traumer. Første steg til å gjøre noe med det. Når man har gått ubevisst i mange år, har man ingen forståelse av hva som skjer.

Kine
Det er viktig å snakke om bevisst og ubevisst. Vi kan gå et helt liv og bare tenke: «Sånn ble det.» Eller man kan begynne å forstå seg selv, se på verden, se hvordan den fungerer. Du, Paal, har snakket om meditasjon, du har lest bøker, tatt kurs. Jeg har gjort det samme.

Paal
Absolutt.

Kine
For meg var det ikke noe valg. Jeg hadde så mye traumer at det var enten å jobbe med dem, eller gi opp. På et tidspunkt kjente jeg at jeg var bare traumene mine. Triggerne definerte meg. Hadde kroppen min vist det, ville man sett et menneske fullt av åpne sår. Jeg brukte tid på å gjøre ting som ga meg ro og påfyll. Jeg tok traumakurs, som hjalp meg mye, selv om det trigget mye også. Det ga meg forståelse fra et behandlingsperspektiv. Men jeg gikk lenge rundt i verden som et åpent sår. Til slutt måtte jeg begynne å lappe meg selv sammen, la sårene gro. Arrene er der, men jeg fant tilbake til meg selv. Hvem er jeg egentlig? Hvem vil jeg være i verden? Det var en omveltende prosess.

Paal
Vi snakker jo om identitet også.

Kine
Ja, mye. Man kan si: «Jeg er traumet mitt.» Eller man kan si: «Jeg heter Kine, og dette står jeg for.» To forskjellige ting. Hva med deg, Paal? Du har hatt dine oppvåkninger også.

Paal
Ja, jeg gikk ubevisst i mange år. Mine reaksjonsmønstre gikk på autopilot. Mange sier: «Sånn er jeg, fordi dette har skjedd med meg.» Men det er et fixed mindset. Sånn er du, og du kan ikke endre det. Men det kan man. Alt kan bearbeides, forløses, endres. Man kan endre hvordan man ser på seg selv og presenterer seg i verden.

Kine
Du har hatt flere identiteter. Mange måter å presentere deg på.

Paal
Ja. Jeg har hatt en hovedidentitet, men identifisert meg med forskjellige ting. Jeg har mistet identiteter, higet etter nye, og stått igjen nesten identitetsløs. Da hadde jeg ikke noe ytre å identifisere meg med. Det var da jeg begynte å se innover. Nå er jeg meg selv. Jeg har lite ytre identitet. Jeg er ikke lenger «metal-Paal» eller «løpe-Paal». Jeg er bare Paal.

Kine
Fint.

Paal
Ja.

Kine
Vi skal snakke litt om å ta fortiden med videre. Hva ville du tatt med deg fra fortiden, selv om den var vond?

Paal
Alt. Uten den veien jeg har gått, hadde jeg ikke vært her i dag. Jeg hadde ikke lært det jeg trengte å lære. Jeg er takknemlig for veien.

Kine
Det er fint å ville ta med seg alt. For vi lærer av både det gode og det vonde. Det styrker oss på veien. Når noen sier «jeg vil ha med meg alt», tenker jeg at de har gjort en god jobb.

Paal
Og det er mye vonde ting også. Mye sinne, hat og nag. Jeg har måttet jobbe med det og valgt å ta det med videre.

Kine
Du har delt litt om barndommen din og sinnet du hadde. Du har gjort en kjempejobb. Når du sier at du vil ha med deg alt, betyr det at du har sluttet fred.

Paal
Ja, det har jeg.

Kine
Det kan vi ta en egen episode om.

Paal
Ja. Det var mye jeg skulle lære gjennom det. Det er ikke alltid lett å finne lærdommen, men det er nødvendig.

Kine
Så tar vi det videre. Hvordan tar man med seg det som var, etter man har sluttet fred med det?

Paal
Ja. Ting skjer ofte samtidig.

Kine
Har noen av erfaringene dine blitt en styrke, selv om de en gang bare var smerte?

Paal
Ja. Det er noen erfaringer som har blitt styrker.

Kine
Hvordan kan gamle sår gi visdom og ikke bare arr?

Paal
Ved å finne ut hva man skal lære. Alt som skjer, er lærdom.

Kine
Ja. Hadde kroppen min vist alt jeg bar, ville man sett arr overalt. Men jeg bærer dem med stolthet. Det handler om å se læringen.

Paal
Og hvordan bruke det som styrke.

Kine
Hvordan kan jeg bruke det til å gjøre det bedre for meg selv og andre? Det er et viktig budskap: Bær arrene med stolthet. De er en del av historien din, visdommen din, og de former deg i møte med andre. Mange går rundt med arr som ikke synes. Mange trigges daglig. Det var en grunn til at vi startet denne podden – for å snakke om dette.

Paal
Absolutt.

Kine
Så ta med deg visdommen. Selv om det er vanskelig, er det verdt å la sårene hele og bære arrene stolt. Neste spørsmål er: Hvordan har heling gjort deg bedre i stand til å møte andre mennesker? For meg har det vært avgjørende å stå trygt i min egen historie, med mine triggere og traumer.

Paal
Å bruke historien sin til å hjelpe andre i lignende situasjoner. Være et lys for andre.

Kine
Være den hånden, den tryggheten eller det smilet. Vi lever i en verden med mye uro som skaper triggere hos mange. Det at noen vil møte andre med sin historie og erfaring, og gå veien sammen, er kjempeviktig.

Paal
Absolutt.

Kine
Jeg vil avslutte med noen refleksjonsspørsmål. Hva betyr det for deg å kunne si i dag: «Jeg er min fortid, men jeg er friere enn jeg var»?

Paal
Det betyr at man har jobbet med ting som er vanskelige, og funnet styrken i det som har skjedd. Da blir man friere enn når man bare var et produkt av fortiden.

Kine
Og hvordan kan vi leve ut at vi er bedre sammen når vi deler våre sår og støtter hverandre i heling?

Paal
Jeg synes nesten svaret lå i spørsmålet. Ved å dele og støtte hverandre. Fortiden banker på hos oss alle, i små og store øyeblikk. Det kan føles tungt, men kanskje er det kroppens og hjertets måte å si at her trengs kjærlighet.

Kine
Vi håper du som lytter kjenner at du ikke er alene, og at dine reaksjoner ikke gjør deg svak, men menneskelig. Vi bærer alle spor, og noen ganger finner vi visdommen nettopp i sporene.

Paal
Neste gang fortiden banker på, kanskje du kan møte den med vennlighet. Husk at du ikke trenger å bære alt alene.

Kine
I Alveskogen minner vi oss selv og deg om at vi er bedre sammen. Takk for at du har vært med i denne samtalen. Den ble litt kortere enn de to forrige, men vi håper den ga deg noe. Ta vare på deg selv, akkurat der du er nå.

Paal
Da snakkes vi neste fredag.

Kine
Det gjør vi.

Paal
Ha det.

Kine
Ha det!