Kine | 00:43.140
Hei og velkommen til Alveskog - Sjelens stemmer.

I dag vil vi snakke om noe som kanskje kan føles både vanskelig, men samtidig nødvendig. Nemlig det når kjærlighet møter grenser.

Paal | 00:56.756
Kjærlighet handler ikke bare om å være der hele tiden og si ja til alt og aldri trekke seg tilbake. Kjærlighet er også å vite når vi må si stopp. Når vi setter en grense, ikke fordi vi elsker mindre, men fordi vi elsker oss selv nok til å ta vare på oss selv.

Kine | 01:15.118
Vi vet jo at mange synes grenser er veldig vanskelig. Så i dag tenker vi å utforske akkurat det. Hvordan kan vi forstå dem, bruke dem, og kanskje til og med oppdage at grenser kan være en form for kjærlighet? For vi vet jo akkurat det, at vi er bedre sammen.

Paal | 01:33.840
Hva betyr det egentlig å sette grenser i kjærlighet da?

Kine | 01:38.699
Jeg tenker jo det... Det å sette grenser i kjærlighet betyr jo at – i litt forskjellige situasjoner kanskje – du kan ha at du må sette grenser i forhold til deg selv, hvor mye du kan gi, hvor mye du trenger av egen tid. Det kan jo i et parforhold for eksempel være sånn at man kjenner på at man trenger å ha noen grenser for hva man selv klarer og ikke klarer.

Paal | 02:06.980
Ja, for det er litt viktig å poengtere at kjærlighet ikke bare betyr i parforhold, men også overfor barn, foreldre, venner, kolleger – altså hele spekteret.

Kine | 02:22.942
Ja, og jeg tror nok det å sette grenser i kjærlighet vil være å ta sine egne behov på alvor. Er man i en relasjon som ikke er bra for deg, så handler det om å sette grenser. Kanskje i veldig stor grad. Så det betyr det for meg i hvert fall – å sette grenser i forhold til kjærlighet.

Paal | 02:46.513
Vi har jo også de, la oss kalle det de små grensene, altså i hverdagslivet. Ting man kanskje ikke tenker så mye over, og som kanskje ikke utgjør det helt store der og da, men som over tid er viktige. Så det er jo noe å ta med seg.

Kine | 03:08.056
Har du alltid visst hvor dine grenser går, eller har du måttet lære det på den harde måten?

Paal | 03:14.099
Jeg har ikke alltid visst det, og jeg lærer fortsatt. Som vi har snakket om tidligere, så er jeg ikke noen mester på å kreve mine grenser bestandig heller. Det er jo ikke nødvendigvis enkelt.

Kine | 03:35.913
Nei.

Paal | 03:37.934
Og veldig mange går jo rundt og har lite egenkjærlighet, noe som betyr at man ikke setter de grensene. Så veldig relevant tema, tenker jeg.

Kine | 03:53.642
Har du noen eksempel?

Paal | 03:57.204
Jeg er jo ikke noe god på å ta egentid. Ikke i det hele tatt.

Kine | 04:02.994
Nei.

Paal | 04:05.876
Så der har jeg en jobb å gjøre.

Kine | 04:09.939
Jeg vet jo du har stått i jobb i flere år. Har du kjent på det med egne grenser der?

Paal | 04:17.064
Ja, altså, jeg holdt på å jobbe meg i hjel. Så nei, jeg kjente vel ikke så mye etter dem, nei.

Kine | 04:26.595
Du lot, på en måte, jobben gå først på alle mulige måter.

Paal | 04:31.352
Ja, det, og i tillegg den mengden jeg hadde med trening oppå jobben, det gikk ikke så veldig bra til slutt, nei.

Kine | 04:43.965
Vi kan se litt på hva som skjer når grensene mangler. Hva skjer når vi ikke setter grenser i, for eksempel, parforhold?
Jeg tenker at man får en ganske sånn disharmoni eller ubalanse, hvis man kjenner på at man går litt på akkord med seg selv. Du snakket om det med egentid, som er kjempeviktig. Vi har jo også snakket om når den ene eller begge har triggere, som gjør at man kanskje har problemer med å si nei eller sette grenser. Det kan bli et kjempeproblem, for det vil merkes som en ubalanse i forholdet. Og det kan jo vi virkelig prate om. For vi har jo snakket om akkurat det med triggere og hvorvidt det er spesielt. Jeg har med meg en del triggere som gjør at vi har måttet jobbe med å sette grenser. Der mine triggere kan være så sterke at jeg alene må være flink på egenkjærlighet og egne grenser. Hvor mye takler jeg? Og ikke minst må jeg være tydelig på at i dag har jeg en sånn dag der jeg må sette meg selv først.

Paal | 06:21.165
Og det må jeg jo si at du har blitt flink til å kommunisere.

Kine | 06:29.251
Jeg er fortsatt ikke noe god på egentid. Jeg lærer litt hver dag. Men jeg tror jo at kommunikasjonen vi har hatt, og for det første så har vi delt veldig mye om vårt liv, hvor vi kommer fra, og hva vi har med oss av bagasje. Så jeg tror jo at i dette forholdet så har vi kanskje hatt veldig mye forhold og lite egentid tidligere, og så har vi på en måte funnet ut hvor tryggheten er. Er vi 50-50, eller er vi ubalansert? Og så kom mine triggere oppå, som enda en bagasje, som gjorde at du ble stilt i en situasjon som ikke var optimal for deg, og jeg ble også stilt i en situasjon som ikke var optimal for meg. Da tenker jeg på at du får problemer med stillhet, og jeg står med triggere som gjør at jeg blir stille. Så det jeg tror skjer da, i hvert fall i parforhold, er at det blir en veldig ubalanse. Om det ikke blir sagt eller kommunisert, så tror jeg man kan oppleve en form for utmattelse faktisk. Man går på akkord med seg selv.

Paal | 08:09.321
Vi kan jo snakke litt om det med at vi ikke setter grenser i forhold til familie og venner. For det er jo også veldig relevant. Og det er ikke mange, som jeg vet i hvert fall, som evner å sette grenser overfor sin egen familie, noe som faktisk er veldig viktig. Ellers er det lett å bli overkjørt, og lett å få en veldig usunn dynamikk i slekta. For her snakker vi om familie utenfor eget forhold, altså der man kommer fra: foreldre, søsken, besteforeldre og så videre. Og da vil jeg i hvert fall si at blod er ikke nødvendigvis tjukkere enn vann. Ikke for enhver pris.

Kine | 09:17.776
Ikke for enhver pris. Og der må vi skille litt, for noen har jo en veldig god familiedynamikk. Har man en gi og ta-dynamikk, så tenker jeg "go for it", for familie er kjempeviktig. Men ikke for enhver pris. Og det sier jeg fordi det finnes familier som tapper mer enn de gir, eller der det bare går en vei. Og da må man kjenne på egne grenser, og det er kanskje den tøffeste jobben du gjør i forhold til egen familie. Fordi vi er ikke bare knyttet fordi de har satt oss til verden og oppfostret oss. Man kan føle på et ansvar.

Paal | 10:15.284
Ja, og kanskje også en plikt.

Kine | 10:17.365
Kanskje også en plikt. Og det kan gjøre at mange står i en situasjon som er uholdbar over lengre tid. Og det ser vi. Det er mange som i dag snakker om familiedynamikk som er veldig dysfunksjonell. Jeg sier ikke at det ikke går an å jobbe med det, for det gjør det absolutt. Men jeg tenker, i noen situasjoner havner man i at det ikke blir en løsning. Og da må man nesten ta valget: Er dette godt for meg? Eller må jeg begynne å si nei og sette mine egne grenser?

Paal | 10:59.932
Ja, og det var akkurat det jeg siktet til.

Kine | 11:04.058
Og det gjelder vel egentlig også i vennskap.

Paal | 11:07.501
Ja, akkurat det samme.

Kine | 11:08.323
Vi snakker jo litt om at du alltid vil finne din "tribe", din gjeng, de som er dine. Og det tenker jeg også når du sa i en episode at de som ikke er ment for deg, er ikke ment for deg. Det vil komme nye. Ikke at jeg sier at du kan erstatte familie, for familie er familie. Men ofte, når man begynner å sette grenser, så vil man se hvem som er dine. For de som ikke er dine vil forsvinne.

Paal | 11:49.818
Det er akkurat det.

Kine | 11:50.522
Ja, og selvfølgelig – det kan være kjempetungt.

Paal | 11:53.349
Ja, det kan det. Det er mye tap og mye sorg innblandet i sånne prosesser.

Kine | 12:00.115
Veldig. Dessverre. Men vennskap handler om det samme – det må være gi og ta. Er du der bare maksimalt for vennene dine, og de gir bare 5 % tilbake, da tenker jeg det er dysfunksjonelt. For bryr du deg nok om en person, så er du villig til å være der og faktisk gjøre det som må til for at det skal være balanse.

Paal | 12:29.492
Har du noen eksempel fra eget liv da, der det har vært tydelig at manglende grenser gjorde vondt for deg?

Kine | 12:37.250
Ja, altså, nå har jeg jo en litt spesiell historie, og det er jo ikke til å legge under en stol at jeg har hatt dysfunksjon i familien min på bakgrunn av mine valg. Jeg har snakket om det i en tidligere episode – episode 2 – der jeg forteller at jeg har vært rusmisbruker. Som rusmisbruker vil familie ofte oppleve det som veldig vanskelig. Og jeg sa den gangen også at å reparere det er veldig vanskelig, fordi mye tillit er brutt. Det er mange tanker de sitter med, og mange tanker jeg sitter med. Jeg har hatt lange tider der jeg ikke har snakket med familien. Det har også vært fordi jeg har følt at familien min ikke klarte å gå videre når jeg gjorde det. Jeg tror det kan ha ligget bebreidelse der, skuffelse over valgene jeg tok, at jeg ikke ble slik de hadde tenkt. Så jeg har hatt lange perioder uten kontakt med familien, men det var også et valg jeg tok, fordi jeg kjente at påvirkningen utenfra ble for massiv mens jeg jobbet meg fremover. Det har vært min opplevelse med det. Enn du da?

Paal | 14:30.656
Jeg har sittet og tenkt, men jeg klarer ikke å finne noe.

Kine | 14:39.118
Nei, men da kan vi bare gå videre.
Kan du huske en gang du satte grenser, og det faktisk gjorde relasjonen bedre?

Paal | 14:52.703
Nei. Det blir litt generelt for å komme med et svar der. Men jeg har jo... For noen år tilbake gjorde jeg en opprenskning og fjernet en del folk fra livet mitt, både digitalt og fysisk, skulle jeg til å si.

Kine | 15:15.859
Ja.

Paal | 15:17.761
Og jeg har ikke savnet dem en gang etterpå.

Kine | 15:27.089
Men nå må jeg få skyte inn: Du har hatt noen av dem du fjernet som faktisk har kommet tilbake.

Paal | 15:32.894
Det har jeg. Eller noen som fjernet meg.

Kine | 15:38.159
Ja. Men det tenker jeg jo er akkurat som det skal være. Hvis man ser at det kanskje har vært disharmoni i vennskapet, så fjerner man, og så viser det seg at vedkommende kommer tilbake og sier: "Hei, jeg vil gjerne være med på reisen din."

Paal | 15:59.146
Ja, det har jo skjedd, i hvert fall digitalt. Og det er greit.

Kine | 16:06.380
Det er jo flott, tenker jeg.

Paal | 16:07.256
Blant annet kom det jo et par stykker etter vi startet opp podcasten. Sannsynligvis, jeg vet jo ikke, men kanskje de har hørt på og tenkt: "Her vil jeg faktisk være med." Så det er jo veldig fint.

Kine | 16:27.318
Ja, kjempebra.

Paal | 16:31.646
Nå har jeg rotet meg bort i notatene.

Kine | 16:34.709
Det var et spørsmål om hvordan det kjennes ut når noen respekterer grensene dine. Og det kan jeg jo begynne med. Man får en følelse av å bli hørt, møtt og sett.

Paal | 16:52.785
Det er tre nøkkelord, ja.

Kine | 16:55.026
Når man kjenner på at man har satt en grense, og noen hører, ser og møter deg på det, gjør endringer eller møter behovene dine, så tenker jeg det er den beste følelsen man kan få.

Paal | 17:13.555
Jeg tenker det er viktig å si at vi krever jo ikke noe av noen.

Kine | 17:18.362
Nei, men...

Paal | 17:18.902
Vi setter grenser for oss selv.

Kine | 17:20.886
Det var kanskje feil ord jeg brukte.

Paal | 17:24.909
Ja, nei, det er bare en presisering. Ingen er i posisjon til å kreve noe av noen andre, egentlig.

Kine | 17:32.440
Nei, men kreve for oss selv, da, kanskje?

Paal | 17:35.425
Vi krever for oss selv, og så får motparten ta et valg basert på det.

Kine | 17:43.385
Ja, den var fin.

Paal | 17:47.166
Hvordan kan vi lære å se grenser som en invitasjon til nærhet og ikke som avstand?

Kine | 17:54.370
Jeg vil si at i parforhold inviterer man egentlig til å bli bedre kjent. Kanskje kan man se det samme med vennskap og familie også. For det betyr jo at du gir den andre parten en mulighet til å se deg for den du er – på godt og vondt.

Paal | 18:22.098
Absolutt.

Kine | 18:22.879
Og det tenker jeg er en fin ting, hvis det blir oppfattet sånn. For det kan jo også bli oppfattet som: "Nå er du vanskelig, dette klarer ikke jeg, jeg velger å snu meg." Men egentlig sier du: "Her er jeg. Her er hva jeg trenger, her er hva jeg forventer."

Paal | 18:44.948
Og det motparten egentlig sier da er at "jeg tåler ikke at du er deg selv".

Kine | 18:49.699
Hvis de velger å ta det inn, ja. Eller så møter man noen som sier: "Ja, men det forstår jeg." Og det er jo selvfølgelig det beste utgangspunktet, tenker jeg.

Paal | 18:58.456
Kjempe.

Kine | 18:58.799
Hva er den største utfordringen med å leve ut grensene sånn som det er i dag?

Paal | 19:08.809
Selvinnsikt, frykt for reaksjon fra andre, dårlige vaner, eller at man bare vil "please". Det er de første tingene som slår meg, i hvert fall.

Kine | 19:35.552
Det tror jeg faktisk gjelder for veldig mange. Og samtidig kanskje at man har en redsel for å være autentisk. Det tror jeg kan være en av de store tingene. At man kjenner på at "jeg kan ikke være meg. Jeg kan ikke stå på kravene mine, for da mister jeg", for eksempel.

Paal | 19:57.780
Ja, der har du noe. Frykt for tap. Det er mye frykt. Og vi er jo, menneskeheten er jo en fryktstyrt rase – veldig fryktstyrt.

Kine | 20:15.814
Så hvordan kan vi kommunisere grenser med varme og tydelighet?

Paal | 20:22.963
Jeg tenker: kommunisere dem klart, men ikke som en trussel, eller på en sånn "du må høre hva jeg sier nå, ellers..." måte. Ikke sånn. Men kommunisere det med respekt for deg selv.

Kine | 20:46.966
Ha gode samtaler, tenker jeg. Det er en fin måte å gjøre det på. Start med å si at "jeg har behov for å prate med deg".

Paal | 20:57.394
Kommunikasjon er alltid en god plass å starte.

Kine | 21:01.519
Og det kan reparere mye man kanskje ikke var klar over. Jeg tror det er som du sier – at det handler om å ha selvrespekt. Det handler om å ha selvkjærlighet for å sette grenser. Og så er man også i situasjoner der det ikke er mulig. Da handler det mer om seg selv enn motparten. Så da må man ta de valgene, ha egenkjærlighet og bare sette streken og si: "Jeg fortjener. Jeg trenger."

Paal | 21:47.023
Ja. Det er tøft, men dessverre noen ganger nødvendig.

Kine | 21:50.367
Mm.

Paal | 21:52.192
Det er det altså.

Kine | 21:53.191
Hvordan kan vi minne oss selv på at grenser er kjærlighet og ikke avvisning da? For det snakket vi jo egentlig litt om nå.

Paal | 21:59.113
Ja. Det er viktig å huske på at grensene setter man for seg selv og for sin egen del. Som du sier, eller som vi har sagt hele veien: Det handler om selvkjærlighet. Det handler om å sette seg selv først. Mange vil kanskje si at det er egoistisk å sette seg selv først.

Kine | 22:39.826
Det er jo det første vi tenker når vi begynner å sette grenser for oss selv.

Paal | 22:44.791
Ja, men det er ikke det. Fordi uten dem vil du til slutt falle sammen. Du vil ikke klare mer.

Kine | 22:52.497
Nei.

Paal | 22:54.059
Og det er ingen god løsning.

Kine | 22:55.544
Nei, absolutt ikke.

Paal | 22:56.442
Så det å sette seg selv først for å faktisk klare å fungere i denne verden, er alfa og omega.

Kine | 23:05.395
Ja, det tenker jeg også. Kjempeflott.

Paal | 23:10.030
Ja.
Grenser kan være vanskelige å sette. Men uten dem blir kjærlighet ofte utrygg. Når vi våger å si: "Her er grensene mine", så åpner vi for at kjærlighet kan bli sannere.

Kine | 23:26.142
Vi håper at du som lytter kjenner deg litt mindre alene i akkurat dette. Og at du får se at dine grenser faktisk er verdifulle. Og at de kan være både en gave til deg selv og til dem du elsker.

Paal | 23:40.603
Fint.
Vi har en liten nyhet å komme med, og det er at vi nå fremover begynner å gi ut episoder på engelsk. Noen har kanskje sett at hjemmesiden er litt under arbeid, og den blir da engelsk, men det blir en egen episodeside på norsk. Det gjør vi rett og slett fordi de aller fleste nordmenn forstår engelsk, men det gjør ingen andre. Så derfor valgte vi engelsk som hovedspråk. Og fortløpende nå vil det begynne å komme engelske episoder.

Kine | 24:29.009
Det vil være de samme episodene som vi allerede har spilt inn på norsk, så det er ingen endring sånn sett. Og vi fortsetter selvfølgelig med episoder på norsk fremover. Men vi ser at vi har en del lyttere i andre land, som faktisk ikke får med seg budskapet vårt. Så det vil vi gjerne tilby.

Paal | 24:53.664
Yes.
Da takker vi for at dere har vært med oss på denne episoden, og ønsker dere hjertelig velkommen tilbake i neste. Og husk: Vi er bedre sammen.

Kine | 25:06.867
Det er vi.

Begge
Ha det!