Kine:
 Hei, og velkommen tilbake til Alveskog – Sjelens stemmer.

I dag vil vi snakke om det å leve med et åpent hjerte i en verden som ofte føles for sterk.
 Om hvordan det er å kjenne alt – litt mer enn de fleste – og når du tar inn stemninger, ord, energier og alt det usagte mellom linjene.

Paal:
 Mange som er følsomme tenker at det er noe galt med dem, at de må bli tøffere for å passe inn.
 Men kanskje følsomhet ikke er en svakhet.
 Kanskje det er en gave – et språk for hjertet i en verden som har glemt å lytte?

Kine:
 Denne episoden handler om å finne balansen mellom åpenhet og beskyttelse.
 Om å stå med begge føttene i virkeligheten, og likevel bevare det stille, milde rommet inni deg.
 Vi har noen fine refleksjonsspørsmål denne gangen, så jeg tenker vi begynner litt på dem.

Det første er: Hvordan kjennes det for deg å være et følsomt menneske i møte med verden?
 Jeg tenker det er et ganske viktig spørsmål, for vi har tidligere snakket om temaer som handler om å være både sårbar, triggere, og sensitiv.
 Mye av det vi har snakket om handler om å begynne å se innover, lytte til seg selv og ta seg selv på alvor.

Og så kan man komme til en fase i livet når man jobber med seg selv og de her teknikkene for å se innover, der man kjenner at verden kjennes for enorm ut.
 Der man kjenner at det å være i verden, i møte med andre mennesker, kan bli veldig tøft.

Så jeg tenker det første spørsmålet er ganske fint, for jeg er nok det man vil kalle et følsomt menneske.
 Jeg tar inn veldig mye – folks energier, stemninger, hvor de er i livet sitt – og det kan være ganske tungt.

Paal:
 Ja, jeg har jo ikke vært det man kan kalle et følsomt menneske i tradisjonell forstand.
 Jeg har i senere tid blitt mer følsom, eller kanskje mer åpen.
 Jeg kjenner mye mer stemninger i rommet og slike ting i dag.

Kine:
 Men du sier du ikke alltid har vært det, og det tror jeg mange opplever – at de kanskje tenker: “Nei, jeg har aldri merket noe.”
 Og så går de gjennom prosesser, og plutselig begynner de å merke at de blir slitne av å være sammen med enkelte mennesker,
 eller av å være på steder med mange folk – som et kjøpesenter.

Jeg tror at når man starter prosessen med å finne tilbake til seg selv, vil man etter hvert begynne å kjenne på at verden kan virke stor og bråkete.
 Verden er i stor endring – det er ufred, kriger, naturkatastrofer – jorda er i konstant endring.
 Og jeg tror menneskeheten også er i endring.
 Vi er på vei til å oppdage ting vi tidligere kanskje har fornektet.

Så en av grunnene til at jeg ville snakke om dette i dag, er at mange oppdager dette når de begynner å jobbe med seg selv.
 Når man begynner å gå innover, kan man kjenne at verden blir massiv.

Paal:
 Ja, det handler nok mye om at man begynner å se gjennom alt som ikke er ekte.
 Man ser ting for det de er, og da blir det mye – og bråkete.

Kine:
 Jeg husker et gammelt uttrykk – “du kunne kjenne det på gikta når det ble værskifte”.
 Det er litt sånn det er – man kjenner det på kroppen. En uro, et trykk.

Har du noen gang oppdaget, eller når oppdaget du først at du tok inn andres energi?

Paal:
 Det vil jeg si er ganske nylig, de siste få årene.
 Jeg har begynt å legge merke til det.
 Men det er jo ingen hokus pokus i det – alle kan jo kjenne stemningen i et rom.
 Det er ikke noe “woo woo” med det.
 Noen kaller det å lese rommet, noen sier bare “nå ble det dårlig stemning”.
 Alt det er bare forskjellige måter å si at man tar inn andres energi.

Kine:
 Er det noe spesielt du tenker på første gangen du kjente det?

Paal:
 Ikke et direkte eksempel, men hvis det er dårlig stemning i et rom, så kjenner du det,
 og du adopterer det – du får dårlig stemning i deg selv.
 Er stemningen derimot lett, god og kjærlig, så adopterer du det.

Kine:
 Forskjellen er kanskje at når du er i nærheten av energi i ubalanse eller kjærlighet,
 så merker du forskjellen tydelig.
 Vi har snakket om vennskap – noen vennskap føles ikke bra, man får en uggen følelse,
 mens andre gir deg påfyll og flyt.

Paal:
 Ja, da er det ingen motstand. Det tapper deg ikke for energi.

 Hva gjør du når du merker at andres stemninger setter seg i kroppen din?

Kine:
 Den er vanskelig. Jeg adopterer fort andres ubalanse.
 Jeg prøver å beskytte meg selv, men det er ikke alltid lett.
 Noen ganger er man så åpen at man tar inn alt.
 Det trenger ikke være noe som sies – det kan være en følelse de sitter med.

For meg er for eksempel et kjøpesenter kaos.
 Jeg kan kjenne sorg, irritasjon, få hodepine som ikke slipper før jeg fysisk går ut.
 Jeg kaller det å “våkne” – å bli bevisst på at verden er mer enn bare fysisk.

Så hva jeg gjør?
 Ofte må jeg fysisk fjerne meg.
 Gå unna, avslutte samtalen.
 For noen ganger matcher ikke energien.

Hva er forskjellen på empati og det å ta over andres følelser?

Paal:
 Når du tar over, integrerer du det som ditt eget.
 Det setter seg fysisk i kroppen.
 Empati derimot, er forståelse og medfølelse – at du kan være det den andre trenger,
 uten å bære det som ditt.

Kine:
 Ja, og mange tror de bare er empatiske og prøver å hjelpe,
 men så ender de opp med å ta inn andres følelser.
 Hvis man er veldig åpen, kan det skje lett.
 Man vil hjelpe og være den gode, men tar på seg andres smerte.

Paal:
 Ja, det er ikke alltid lett å la være å ta med seg jobben hjem – for å bruke det bildet.

Kine:
 Veldig godt sagt. Hvordan kan man beskytte sin energi uten å lukke hjertet?

Nå blir jeg sikkert veldig “alternativ”, men det er forskjell på å gi av sin egen energi
 og å la universell energi flyte gjennom deg.
 Kall det Gud, Jesus, Den hellige ånd – eller bare “kilden”.

Mange som er åpne gir av sin egen kraft, og det tapper dem.
 Vi må heller la den universelle energien flyte gjennom oss.
 Sett en intensjon før du møter andre:
 “Min energi tilhører meg. Jeg gir ikke av min egen energi.
 Det som er mitt, er mitt. Det som er deres, er deres.”

Les gjerne litt om energiarbeid.
 Det handler ikke om å være “alternativ” – vi er alle energiske vesener.
 Cellene våre vibrerer.
 Så lær deg litt om hvordan energi flyter, og hvordan du kan beskytte deg.

Paal:
 Hva gjør du når du kjenner deg overveldet av alt som skjer, både i deg og rundt deg?

Kine:
 Det som hjelper meg er jordingsteknikker.
 Naturen er fantastisk til å jorde seg i – finne tilbake til roen inni seg.
 Bruk naturen, meditasjon, yoga.
 Yoga handler ikke bare om trening, men om balanse og nærvær.

Paal:
 Stillhet. Pust.
 Å gå innover.
 Koble av den tenkende hjernen – vi har godt av det.

Kine:
 Ja. Har du opplevd at følsomheten din blir misforstått som svakhet?

Paal:
 Ja, hva skal jeg si... av deg?
 Nei da.
 Men egentlig – nei.

Kine:
 Jeg har nok opplevd det litt.
 Når man sier man føler og tenker annerledes, kan man få blikk som sier “nå har du blitt alternativ”.
 Ordet “alternativ” brukes nesten som et skjellsord.
 Men egentlig handler det bare om å begynne å lytte til seg selv.

Det spiller ingen rolle hva man kaller det – kristen tro, energi, Den hellige ånd –
 alt handler om å kjenne det som føles rent og godt.

Paal:
 Ja, og forskjellen på spiritualitet og religion er at spiritualitet ikke handler om å følge, lære eller tilbe,
 men om å bli kvitt lagene som dekker deg – traumer, overbevisninger, frykt.
 Det handler om å finne tilbake til deg selv.
 Hvem er du uten alt det?
 Det er det som er spiritualitet – en “remembrance”, en gjenoppvåkning.

Kine:
 Husk hvem du er.
 Hva synes du er det vakre ved å være følsom – styrken i det?

Paal:
 At du slipper skjoldet.
 Du er autentisk i verden, uten masker.
 Det tror jeg er svaret på begge deler.

Kine:
 Jeg liker ordet sårbarhet.
 Å være autentisk og følsom betyr også å være sårbar,
 men å samtidig holde fast i kjernen av hvem du er.
 Når vi er autentiske og setter grenser, kjenner energien og nyter andres nærvær –
 da er vi i balanse.

Mange er i ubalanse – mellom jobb, familie og forventninger.
 Vi har lært feil vei å være i verden på.
 Men det er ikke nytt – forskere vet at alt er energi.
 Cellene våre vibrerer.
 Så å si: “Jeg er som jeg er – med min følsomhet” – det er en styrke.
 Hvordan finner du tilbake til balanse etter mye støy og inntrykk?

Paal:
 Jeg kobler av.
 Noen ganger spiller jeg, tar en lur, eller bare sitter med kaffe.
 Andre ganger mediterer jeg eller snakker med deg.
 Det viktigste er å gjøre det som fungerer.

Kine:
 Vi snakker mye sammen om det vi kjenner på.
 Det hjelper å ha “sin tribe” – mennesker som forstår.
 Noen ganger må vi til og med avbryte en handletur fordi jeg tar inn for mye energi.
 Det betyr ikke at jeg aldri tåler butikker, men jeg må velge tidspunkt med mindre støy.

Paal:
 Ja, tilpass litt.

Kine:
 Ja. Og det gjelder alt.
 Kjenner du deg overveldet, trekk deg litt tilbake.
 Det er ikke galt å hvile.

Paal:
 Nei, tvert imot.

Kine:
 Hvordan kan vi leve mer i tråd med vår egen energi i et samfunn som går for fort?

Samfunnet går veldig fort nå.
 Mange føler seg overveldet.
 Det finnes mye frykt.
 Å leve i tråd med egen energi handler om de gode øyeblikkene med deg selv,
 om å jobbe med seg selv og finne tilbake til hvem du egentlig er.

Paal:
 Ja, og flere mennesker begynner å ta tilbake makten sin.
 Folk velger å jobbe selvstendig, leve enklere, bo i bobiler, dyrke egen mat.
 De orker ikke lenger være med i rotteracet.
 Og når mange nok sier “vi er ikke med lenger”, da må noe nytt komme.

Kine:
 Ja, noen land har kommet lenger enn oss.
 De har forstått mer av egen kraft.
 Dette er ikke nytt – se bare på 60–70-tallet, hippiebevegelsen.
 Det handlet om kjærlighet og fellesskap, ikke bare rus.

Nå går alt bare mye fortere, og det skaper frykt hos mange.
 Men egentlig handler det om at kroppen ber deg gå tilbake til deg selv.
 Kroppen og sjelen vet veien.

Hva hjelper deg å lande i deg selv når du har gitt for mye?

Paal:
 Hvis jeg har gitt for mye, får jeg full kollaps.
 Da er det tomt.
 Da handler det om egenkjærlighet, hvile og tålmodighet.

Kine:
 Ja, det er ikke egoistisk å ta pauser.
 Det er nødvendig.
 Når man gir for mye av livsenergien sin, sier kroppen stopp.
 Så ta den tiden for deg selv.

Paal:
 Ja, det er nødvendig.

Kine:
 Hvordan kan vi løfte følsomme mennesker i stedet for å få dem til å føle seg “for mye”?

Jeg tenker først og fremst – snakk om det.
 Mange føler seg alene.
 Noen ganger møter du mennesker som bare gir deg energi – det føles magisk.
 Vær et godt medmenneske.
 Det er så mange som tror de er alene i sin følsomhet.
 Vær den som lytter, uten å tømme deg selv.

Vi blir et bedre samfunn av å være gode mennesker.
 Et smil, et takk, en vennlig tone – det gjør en forskjell.
 Et lite “jeg ser deg” kan bety alt.

Paal:
 Ja, det kan gjøre utrolig mye.

Kine:
 Følsomhet er ikke en feil.
 Det er en måte å sanse livet på – dypere, nærmere, mer ekte.
 Men det krever at vi lærer å ta vare på oss selv,
 slik at vi ikke brenner ut lyset vi bærer.

Paal:
 Du trenger ikke bli hard for å overleve.
 Du trenger bare å stå støtt i mykheten din,
 og vite at den er din styrke – ikke din svakhet.

Kine:
 Så hvis du kjenner deg igjen i det vi har snakket om,
 vit at du ikke er alene mellom disse to verdenene –
 den som går fort, og den som føles dyp.
 Du hører hjemme akkurat der du er.

Paal:
 Takk for at du delte denne stunden med oss.
 Vi håper du finner litt trygghet i det stille,
 og husker at din følsomhet er en del av det som gjør verden vakrere.

Kine:
 Ta vare på hjertet ditt.
 La det være mykt og sterkt på samme tid.

Paal:
 Og som vi alltid sier – vi er bedre sammen.

Kine:
 Da sees vi neste gang.

Paal:
 Det gjør vi.

Kine og Paal:
 Takk for oss. Ha det.